Arbeid knytt til digitalisering skal førast på ansvar 1400, funksjon 1206. Det er digitaliseringssjef som har budsjett- og resultatansvar for 1206.
Kontering: digitaliseringssjef
Attestering: leiar IKT
Anvising: digitaliseringssjef
1.1 Art 11955 – lisensar og programvare
Alle kommunen sine lisensar og årlege vedlikehaldskostnadar knytt til programvare. Her skal og førast kostnadar til oppgradering av programvare. Dette gjeld oppgraderingar som følg «dagens standard», som er ei naturleg utvikling av eksisterande programvare. Døme: versjonsendring som ikkje er ei markant endring av driftsform.
Døme på leverandørar: ACOS, Visma, Compilo.
Einingane skal ikkje ha rekneskap på denne arten, med unntak av IKT som har nokre lisensar på systemnivå, t.d. serverlisensar og Office365.
1.2 Art 31955 – Investeringsprosjekt – programvare
Alle kommunen sine innkjøp av nye modular, integrasjonar, program, system og dessutan oppgradering av eksisterande system som gir ei så markant meirverdi at det kan kallast ein investering. Døme: overgang til skydrift.
31955 skal i hovudsak nyttast til kostnadar knytt til innkjøp og ev. eingongslisens. Kostnadar til prosjekttimar gjennomført av konsulent førast ikkje her.
Einingane skal ikkje ha rekneskap på denne arten, med unntak av IKT som har nokre innkjøp til hovudverktøy, t.d. Office365.
Ved større innkjøp skal det nyttast eige prosjektnummer. Ved mindre innkjøp nyttast prosjektnummer 50283 – IKT programvare. Alle investeringar blir ført på ansvar 4000.
1.3 Art 32700 – Investeringsprosjekt – konsulenttenester
Sjå over. På 32700 skil ein ut kostnadar til konsulenttimar knytt til prosjekt som elles førast under 31955.
1.4 12700 – Konsulenttenester programvare
Einingane skal sjølv dekka kostnadar knytt til konsulenttenester for eksisterande programvare. Det er systemeigar som skal ha kontroll med eininga sin bruk av konsulenttimar.
1.5 11950 – Kontingentar og medlemsskap
Einingane skal sjølv dekka kostnadar til abonnement eller medlemsavgift for produkt som ikkje kan klassifiserast som programvare. Dette gjeld også der tenesta er nettbasert, som t.d. arkivplan. Andre døme: medlemsavgift Interkommunalt Arkiv Hordaland, Norsk Kommunalteknisk Forening.
Etne 31.01.22, Leiargruppa. Revidert med tillegg side 2, 22.08.22
Grensetilfelle som skal førast slik:
Prinsipp: Avgifter der berre eininga kan vurdera om bruken er nødvendig, eller kan bli å sjå som ei teneste, eit kjøp, heller enn ein lisens, skal betalast av eininga sjølv. Digitaliseringssjef kan ikkje vurdera bruk av t.d. tal sms-ar som blir sendt ut til brukarane i staden for å nytta e-post, eller bruk av elektroniske hjelpemidlar heller enn fysiske. Tilsvarande vil det vera opp til eininga om ein skal nytta fysisk eller digital opplæring, og kostnad til e-læring må såleis ligge på eininga. Digitale oppslagsverk eller hjelpefiler til programvare blir dekt av 11955 – digitalisering.
- Norsk helsenett er å sjå som medlemsavgift, og skal betalast av eininga.
- Lisens for bruk av einingar/maskin/hjelpemiddel, som er ei konkret gjenstand, ikkje programvare, skal betalast av eininga.
- Tono-avgift er å sjå som kjøp av vare/teneste, og skal betalast av eininga.
- e-læring er å sjå som erstatning for fysisk kurs, og skal såleis betalast av eininga.
- Digitale læreverk (skule) er å sjå som ordinære læreverk, og skal betalast av eininga. Leverandørar: Vitec MV, Cappelen, Kikora.
- Opptak og bruk av kringkastingsprogram er å sjå som kjøp av vare/teneste, og skal betalast av eininga. (TV2)
- SMS-kostnadar knytt til kommunikasjon mellom teneste og brukar/tilsett, gjennom programvare, er å sjå som telefonkostnad, og skal betalast av eininga. Hove, Speedadmin, Remin, Digihelsestasjon (dette punktet gjeld frå 01.01.2023)