Av S. Førsund
Tone: Å, Vestland, Vestland
Her er min heim, her er eg sæl og glad. Her er eg trygg, her syng eg mine kvad.
Ja, her på Rygg ilag med far og mor, her er mitt himmelrike her på jord.
Her leiker eg med vener dagen lang. Her er det liv, og eventyr og sang.
Og um det kjem ei sky på himlen blå, snart er han atter like blank og sjå.
Når soli skin so varmt ein sumardag, då ruslar me til elvi ned ilag.
I Ryggjahølen stuper me oss ner. Å du kor friskt og svalt og godt det er.
Men best eg likar i den klåre kveld, å rusla upp til mine fagre fjell.
Ved Toska er så god ein kvilestad. Der er so lunt og stilt ved solerglad.
Eg minnast må ein fager junikveld, med sang og prat og kaffi kring um eld,
når skodda spreier seg på vatnet ut, og månen siglar framum Høylandsnut.
Når eg hev svalt ein liten kaffitår, mot Kattastølen vegen sidan går.
Der finn eg fred, der kviler eg meg ut. Langt burte er eg der frå sorg og sut.
Når snøen legg seg djup i dal og li, då må eg ut og prøva mine ski.
Og når so stundom altfor fort det gjeng, i snøen finn eg meg so mjuk ei seng.
Ja, alt eg ser, med fjell og li og blom, sjå det er mitt, det er min eigedom.
Og når eg sidan lyt i verdi ut, eg minnast må min heim til siste slutt.