Mel. Carry me back to ol`Virginny
Tekst; Guri Thue
Skånevik, perlen blant Sunnhordlands grender,
vakkert du ligger i ly av fjellets fot.
Lune små viker med holmer og strender
Der har mitt hjerte for alltid slått rot.
Vel kan ditt navn ei fra sagatid gjalle.
Navngjetne høvdinger ei du fostret har.
Men alle vi som deg heimbygd kan kalle,
elsker deg just som du er og som du var.
Skåno gir ly imot fjorden derute,
skjermer for bølgenes brusende vell.
Vinker velkommen til snekke og skute.
Bare kom inn,du kan ankre her i kveld.
Måkenes øy - hør den skrikende skare.
Se hvor de stiger mot himmelens blå.
Men deres skrik er en jubel - fanfare.
Å,hvor vi kan deres tale forstå.
Står du en sommerdag innover havnen,
slår det imot seg en duft så underskjønn.
Bygda som bugner av blomster i favnen.
Her er min deilige barndomsdal så grønn
Langs alle veier vivendel - syriner.
Å,denne sted-egne duft etter regn.
Oppe i lia står ungbirk og ener.
Aldri jeg så slikt et strålende hegn.
Fredede sted i en urofylt verden-
Glade går folk til sitt arbeide hen.
Følges av muntre «god morgen» på ferden,
hver som du møter er kjenning og venn.
Lytt til den liflige arbeidsmusikken,
saga og smia -hør Miljes gong gong.
Motordur høres fra fjord og fabrikken.
Hei, her er liv - det er sildesesong
Skånevik, heimbygd,velsignede kjære,
hvor i min barndom jeg leiket og lo.
Tanken deg hyller i eventyrsfære -
her mine lysteste drømme fikk gro.
Hvorhen i verden jeg jeg enn måtte være,
er jeg kun fremmed og allting blekt og smått,
mot dette bilde av Skånevik, kjære.
Vakreste heimen som Nordmenn har fått.